Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Dienstag, 7. Februar 2012

Fra gettoen i Warszawa til den tyske Forbundsdagen: Marcel Reich-Ranicki


27. januar var den internasjonale Holocaustdagen. I Tyskland ble den markert bl.a. gjennom at litteraturkritikeren Marcel Reich-Ranicki leste et utdrag av sin selvbiografi i Forbundsdagen. Bildene av og ikke minst det å høre den 91 år gamle Reich-Ranicki som leser høyt fra sine opplevelser én dag i gettoen i Warszawa gjorde et sterkt inntrykk. Og jeg tok fram igjen hans selvbiografi Mein Leben (1999, boka har senere kommet i mange opplag) fra bokhylla og leste den på nytt. Den tåler svært godt å bli lest flere ganger.


Marcel Reich-Ranicki ble født i 1920 i Polen. Foreldrene var begge jøder, men besøkene i synagogen var heller unntaket enn regelen. Da han var ni år, ble han sendt til familie til Berlin, foreldrene kom snart etter, og mesteparten av skolegangen fikk han på forskjellige skoler i den tyske hovedstaden. Dyktige lærere og et spennende teatermiljø bidro til å utvikle hans språkfølelse og litterære teft, og Marcel Reich, som han den gangen het, var en av de beste elevene i faget tysk. Men etter hvert ble mer og mer stengt for jødiske borgere. Verken teater, kino – eller høyere utdanning var mulig. I 1938 ble familien deportert til Polen, til Warszawa, hvor de, som så mange andre jøder, ble innestengt i gettoen.

Sammen med sin kone, Tosia, lyktes det Marcel Reich-Ranicki til slutt å flykte fra gettoen og transportene videre østover, og det unge ekteparet overlevde krigen i skjul hos polske bønder. Etter flere år som oversetter og litteraturkritiker i Warszawa forlot Marcel Reich-Ranicki Polen, og slo seg ned i 1958 ned i Vest-Tyskland sammen med Tosia og sønnen. I løpet av få år ble Marcel Reich-Ranicki en av det tyske språkområdets mest profilerte – og kanskje også mest fryktede – litteraturkritikere.  Ikke minst gjennom ZDFs fjernsynsprogram Das Literarische Quartett, som gikk i over 10 år, bidro han til å øke interessen for litteratur og for den politiske debatt. „Wir werden über Bücher sprechen, und zwar, wie wir immer sprechen: liebevoll und etwas gemein, gütig und vielleicht ein bisschen bösartig, aber auf jeden Fall sehr klar und deutlich. Denn die Deutlichkeit ist die Höflichkeit der Kritik der Kritiker“, slik omtalte Marcel Reich-Ranicki målsettingen med programmet.  I tillegg til en enorm produksjon av litteratur- og teateranmeldelser, av radio- og fjernsynsprogram, intervjuer med forfattere kan Reich-Ranicki vise til en stor bokproduksjon. 


Mein Leben er en svært rik bok, og den er langt mer enn en gettoskildring, selv om det utgjør en stor del av verket. Den unge Marcels møte med tysk litteratur og teater som skoleelev i Berlin gir leseren en bakgrunn for å skjønne den voksne Reich-Ranickis lidenskap for litteraturen og formidling av litteratur. Godt og vel en tredjedel av boka handler om Reich-Ranickis arbeid med tysk etterkrigslitteratur og ikke minst personlige møter med mange av de mest sentrale forfatterne: et personlig og svært levende litteraturhistorisk bidrag.



Marcel Reich-Ranickis tale i Forbundsdagen 27.1.12 kan sees og høres på youtube, bl.a. her.  Teksten han leser, er et utdrag fra Mein Leben, som forøvrig også fins som lydbok og som ble filmatisert i 2009. ARD har lagd en god temaside om bok, film og person.


Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen